EN ØY STIKKER OPP AV HAVET av Sigve Lauvaas * Side 2-3

EN ØY 
STIKKER OPP
AV HAVET

                                                DikT              

                                                        2012

 Sigve Lauvaas

Nobel forlag

-----------------------------------------------------------------------

JORD

Jorden stiger.

Vinden hvisker.

Det stikker en øy opp av havet.

Det blir kveld.

Det er liksom havet ruller seg sammen

Og leter etter et søkk å hvile i.

Havet er mettet med vann,

Og fisken holder liv i menneskene.

Jorden eldes, og bålet brenner ut.

Vindene går hver til sin kant,

Og lyset spres i landskapet

Som rim i lyse vinternetter.

ORD

Ordene bærer lyset rundt i verden.

Hvert ord er et lyspunkt, et ansikt.

I ordene finner vi visdom.

Og ånden bærer ordene til ditt hjerte

Som frø til en ny høst.

Hvilke ord lyser opp ditt tempel,

Og hva slags ord gir liv?

Gjennom vinteren er bjørnen i dvale,

Og bekkene er frosne årer

I naturens katedral.

Vinteren er lang som Volga

Og hard som stål.

Ordene lengter etter varme.

Men favner du ordene, vil de gi deg rikdom.

Framfor dødens port, er ordene trøst.

Ordene lyser gjennom de lange netter

Og langt ut i verdensrommet.

Et ord er en stjerne, en gullmynt

Som varer livet ut.

  

SØVN

Jeg ligger våken, får ikke søvn.

Og ute danser troll.

Mitt hjerte gir meg styrke.

Og det er trøst i måneskinnet.

Vannet har to ansikter. Det går med maske,

Og speiler fjellet og skogen.
Hvem maler liv i veven,

Og får syner om de siste ting?

Jeg tæres av søvnløshet.

Livet er som en lang reise gjennom mange rom.

Søvnen lader batteriene, og gir kraft,

Så vi kan lage spor i snøen.

STJERNE

En ledestjerne fører oss til torget,

Hvor grantreet er tent.

Stjernen i toppen skal gi håp.

Jeg løfter mine øyne opp fra jorden,

Og ser en engel.

Organisten spiller. Det er julekveld på Heimen.

Hvite snøfiller daler ned, og stjernene blir borte.

Men det toner i julesanger fra stuen,

Og David leser salme 8 til en fullsatt sal.

KILDEN

Trærne synger lovsanger. Kilden synger

Til alle hjerter i avgrunnsdypet.
Ingenting er som å synge for engler.

Vårt hjerte blir fylt med fred.

Kilden gir ny styrke.

Vi løfter våre hender mot Gud.

All naturen synger, og kirkeklokkene kaller til fest.

Det er julekveld i Jerusalem.

Tempelbordet er dekket, og alle barn lyser

Som engler fra himmelrommet.