EN ØY STIKKER OPP AV HAVET * Dikt av Sigve Lauvaas (Bok 7-2012)

torsdag 21. mars 2013

EN ØY STIKKER OPP AV HAVET av Sigve Lauvaas * Side 33-46 (Bok 7-2012)

Øy i Stillehavet-Ill

Side 33

MØTE

Du møter en

Som rører ved din side,

Og som leter etter en dør

Så han kan komme inn.

Med sterke vegger,

Og et skall av millioner celler

Holder vi stand,

Og slipper ingen inn.

Men en dag

Rører du ved min side,

Og alle mine tusen dager

Kommer frem i lyset.

Vi møter en annen

Gjennom åpninger i våre liv,

Og knytter vennskap

Over alle grenser.

I DAG

I dag fikk jeg et syn.

Det var som det var hol i taket,

Og jeg kunne løftes ut

Til en Jakobs stige.

Og opp og ned gikk engler,

Og øverst var Gud.

I denne timen kunne jeg se

En flik av Paradis,

Der hagen var i full blomst

Og alle var glade.

I dag hadde jeg et bein i himmelen,

Og kom tilbake til mine

Ved middagstid,

Og holet i taket var tettet til.

Så regnet kinne ikke komme inn,

Og jeg kunne legge meg på en pute,

Og sove hele natten

Med en engel ved min side.

STÅ OPP

Stå opp. Ta på deg,

Og spring ned til havet.

Bølgene venter på deg.

Hver bølge som klapper mot kaien,

Kommer fra andre siden,

Og ber deg å komme hjem.

Stå opp. Ta på deg tørre klær

Etter svømmeturen,

Og øs kjærlighet over landet.

Israel venter på ditt svar.

AVSKJED

Hele dagen er en avskjedsfest,

Før mørket begraver oss.

Jeg legger armene omkring deg,

Og hvisker navnet i øret ditt.

Båten tuter, og reiser til en ny havn

Med salig musikk og sang.

Lenge så jeg frem til denne dagen,

Som hyller oss med kyss.

På andre siden står Velkommen

På en plakat for innvandrer.

Jeg øver meg på det nye språket,

Og snakker i tunger med Gud.

ALENE

Jeg er naken, og aleine. Jeg er trett av alt

Og kvir meg for vinteren.

Jeg var bortsett, og er kommet tilbake.

Men benken i parken er ikke varm,

Og jeg fryser.

Jeg prøver å gråte, men har ikke tårer.

Alt er forbi. Jeg er en teltduk i vinden.

MOT SØR

Den som reiser

Har det lengste stykke igjen,

Og går foroverbøyd

På jakt etter lyset.

En kveldssol legger seg i granbaret,

Og blir borte bak fjell.

Så lenge skyggen er bak,

Er vi alle underveis.

Mot sør går reisen.

Og dagen slutter over de syv hav,

Mens stjernene blinker

Og danser i en karusell.

HJEMME

Den som er hjemme en sommerdag,

Får kanskje tid til å se

De vennlige blomstene i hagen.

Og lyset i tårnet forteller

Om julebakst.

Bredde og høyde teller ikke

I regnestykket om gode dager.

Å være sammen er mer verdt

Enn poteter og kjøttkaker..

Den som kan passe sitte eget hus,

Har et fortrinn med livet,

Og forstår bedre hva det vil si

Å være sin egen herre.

Men Gud gir alle sin styrke

Fra dag en.

ØY

Tenk en øde øy, alene,

Med en bok til å skrive brev.

Jeg vet hva jeg vil skrive om,

Når tiden er inne, og øyhavet roper.

Jeg kjenner veien til fred.

JUL IGJEN

Kom nå med julen, kom til oss i Norge,

Kom til hele jorden.

Og gi oss fred.

Kom med Jesusbarnet,

Kongen vår, Messias.

Kom, og hils med jubel

Du Davids ætt.

Himmelen er åpen. Lyset fra det høye

Lyser for vår fot.

Det er julefred.

Kom du engleskare. Syng for Herren Jesus.

Født er verdens frelser

I Betlehem.

Kom med Jesusbarnet,

Evig Gud og Herre,

Underfull, vår Skaper.

Hellig er hans navn.

JUL

Hør nå musikken,

Hør trompeter i det fjerne.

Se marsjen av mennesker

Mot Betlehem.

I kveld skal vi feire.

All verden, kom til festen.

Se treet er pyntet.

Frelse er hans navn.

Musikken skal spille,

Og sangen høyt skal lyde.

Jesus, Messias, vår bror er født.

Kom, vi går til stallen

Med lys og rike gaver.

Gull, røkelse og myrra skal barnet få.

ETTERPÅ

Når arbeidsdagen er ferdig

Og du lukker døra hjemme,

Da må du ikke glemme

At en ny dør er åpen.

Under himmelen er alltid en ny dør

Som venter på deg.

Der skal solen fylle rommet

Med kjærlighet og fred.

Alltid er der noen som vil nå deg

Med en hånd og et hjerte.

Og ordene skal lyse

Hele veien hjem.

På veggen henger bilder

Av gamle portretter:

Far og mor og søsken,

Og enda noen til.

Når arbeidsdagen er ferdig

Er tiden moden til å tenke.

La minnene få lyse

Og hjelpe deg i havn.

ROM

Rundt og rundt i det veldige rommet

Springer alle barna

Og leker.

De uroer, kan hende, men lyser i rommet,

Og løper rundt som engler.

Det er en tidlig vår.

Og lærer du å kjenne

Varmen fra barnet, vet du det er ekte.

Et liv som aldri dør.

Så lytt og lær av frøet. Det flyr på lette vinger.

Over hele verden, er fremtid og håp.

Barnet skal vinne, frodig skal det blomstre.

Jeg løfter mine barn.

De er engler i mitt hår.

KREFTER

Tung som en planet

Dreies jeg rundt

Av krefter jeg ikke kjenner.

Hvor har kraften sitt utspring,

Hvor er kilden?

Hva er det som beveger meg i bane

Fra år til år.

Slik er det vel med alle,

De stiger eller synker. De svever

Rundt sin akse,

Til kreftene sier fra.

Vi øver oss i lykke, og setter spor i verden.

Vi styrer unna stormen,

Og dreies rundt og rundt

Til vi mister styringen helt.

LYTT

Lytt til kløverengen,

Til sommeren med latter.

Lytt til lengselen i verden,

Og hjelp de svake der.

Gå varlig over jorden

Og lytt til ørkenstormen.

Hør når bølger bryter,

Og be om fred.

Lytt til sol og måne.

Se fjellet strekker anker.

La sjelens hånd få gripe

Den hellige Gud.

Lytt til tidens ekko

Som måler dine tanker.

Du er født som barnet,

Med evig kjærlighet.

ORD

Uten ord

Måtte jeg lete etter veien,

Der menn og kvinner hadde lagt greiner ned.

Uten ord gikk jeg til Tempelplassen,

Og møtte pengevekslerne,

Og fariseerne med strenge kapper.

Jeg gikk uten ord til det gjestmilde landet

Og fikk et syn.

Hele verden er en smeltedigel.

Uten ord jobbet jeg med å bygge hus,

Og fikk spise meg mett.

Og Herren er vingårdsmannen.

DIN DAG

På denne spesielle dagen

Vil jeg huske henne som min egen,

Og sørge for at hun har alt.

I dag er det din dag, står skrevet.

Og plutselig står vi der begge,

Uten at vi kan flykte.

Denne dagen ligger alltid fremfor oss

Og roper på skuldre og knær.

Begge trenger kjærlighet

Og en ny dag.

Dagen er din, sier vi gjerne,

Og baker hjemmebakst til frokost,

Så den utvalgte skal ha nok av alt.

På denne spesielle dagen

Kjenner jeg på hjertene hun strikket,

Og vet at hun ennå lever.

Det er høytid alltid en gang i året,

Og vennene feirer med glede,

For hun er en ekte israelitt,

Et lys uten svik.

Et GLIMT AV TUR

Noen ganger

Går jeg gjennom skogen

Til en gammel enke,

Springer opp trappen

Og banker på.

Med levende lys

Og varme i ovnen

Rekker hun sine hender

Til velkommen inn.

Noen ganger får jeg litt brød

Mens hun forteller.

Det springende punkt er

Hva som snart skal skje.

Jeg går en fredfull tur

Og blir oppløftet og glad

Når jeg treffer denne damen

Med varme hender.

Noen ganger sier hun

Hundre år, det er veien

Mellom meg og deg,

Mellom før og nå.

Hun kunne fortalt mye,

Men vil heller ha fred,

Og lukker døren,

For vinteren kommer.

JUL

Fest med de nære, fest på jord

Med gaver og pynt.

Vi venter, og håper på snø,

At freden skal komme

Til liten og stor.

Fest med et minne om far og mor,

Og Jesusbarnet som kom til jord.

Fest over alle grenser.

Det er julekveld i Grimstad.

FADER VÅR

Fader vår,

Ditt navn er hellig.

Likevel kom du til oss

For å gi oss din stemme.

Ditt lys skulle lyse,

Din ånd skulle brenne

Hos dine barn.

Du gav oss nye lepper,

Så vi kunne prise ditt navn.

Fader vår,

Ta ikke navnet ditt tilbake.

Gi oss din fred.

INGEN ER SOM DU

Blinde fikk synet,

Stumme fikk tale

Og lamme kunne gå.

Du sa, og det ble slik.

Din kraft lyser.

Og ditt navn gav du til oss,

Så vi kunne ha fred.

Under og mirakler skulle skje

På ditt ord.

Våre bønner stiger opp til deg,

Og du velsigner ditt folk.

Hellig er ditt navn over hele jorden.

Ingen er som du.

Med din hånd gir du trøst,

Og med din stemme

Får du murene til å falle.

Din kjærlighet forvandler

Og skaper nye mennesker.

Dine lepper lyser i mørket

Og gir håp og trygghet.

Du er Messias, den levende Gud.

ORD

Ordene gjør oss mer åpne

For hverandre.

Ordene løser opp problemer

Og svinger hammeren.

Ikke fortvil.

Til handling, sier ordene,

Og hjelper oss i vei.

Ordene vender den gode siden til,

Så ansiktet skaper gjenskinn,

Og vi kan være lykkelige.

Med ordene har vi vinger,

Og hviler i luften som en albatross,

Og svever som en mektig ånd.

STJERNER

Fra en øy i havet

Ser jeg stjerner, og en måne

Som ned på oss

Med et kjærlig blikk.

Munnen kysser det høye,

Og får gjensvar.

Uten stjerner, var vi små troll,

Uverdige for jorden.

Jeg tråkker min sti,

Og har kofferten med.

Jeg er bevoktet av engler,

Og drikker vann til frokost.

Jeg er en fugl som bygger reir

I stjernene, og taler med landskapet

Om de siste ting.

Jeg vil ikke tråkke noe under stolen.

Åpent skal lyset skinne for alle

Som tar imot.

LENKER

Hjertet er lagt i lenker,

Og jeg finner ingen vei til rommet.

Alt jeg vil, er å se solen,

Men veggene stenger.

Jeg kjenner at vinduene står åpne,

Og luften roper.
Jeg har glemt svette og tårer.

Nå vil jeg se dagen.

Huset står frossen i bakken,

Og snøen skjuler taket.

Hjertet banker mot sjøen

Som tok min elskede hjem.

SOLNEDGANG

Himmelen er en vev

Med mange farger.

Som felestrenger åpner de vårt hjerte,

Og vi ser lenger enn horisonten.

Tiden bygger sin bolig i veven

Og forteller hver dag fra sitt ståsted.

Kloder farer forbi,

Og stanger mot veggen.

Solen er en vevstol som bygger tiden

Til et kar med lys.

Og vi får hver sin del, som et mykt teppe,

Der vi kan hvile til siste slutt.

Med rosa tulipaner,

Kan vi låne en ring til roseveven,

Og strekke våre hender

Mot en ny dag.

Når bildet er ferdig,

Er vi en syngende Beethoven

Som leter etter et orakel i speilet

Som kan fortelle veien videre.

ØY

En øy er en redning.

Mennesker med bare hav omkring seg,

Kan overleve.

Det svømmer fisk i havet

Til menneskene.

Det er vårt daglige brød.

Om bølgene pisker mot land,

Er vi ikke alene,

Og døden har ingen makt over oss.

Vi er levende steiner,

I kongens byggverk på jord.

JORDEN

Jorden har mange hjem,

Men jeg er hjemløs

Og trenger et sted å hvile.

Når vi skal forlate alt,

Så er teppe og laken tilbake.

Noen kan ha bruk for det.

Jorden har mange gravsteiner

Forseglet med navn.

Alle er i Guds plan,

Men ikke alle får se lyset.

Hver har sin plass på jorden,

Som svøper oss med solvarme

Fra det høye.

SÅR

Skyttergraver er sår som ikke gror igjen.

Men når ofrene vender tilbake,

Vil Gud lege alle sår.

Ingen vil bli glemt på hele jorden,

For alle har et navn,

Og vil oppstå den siste dag.

Noen til dom, andre til frelse.

TAUSHET

Når avisene er tause om

De som ikke stikker seg frem,

Som snakker lavmælt

Og har Gud med på lasset,

Da tenker jeg raring

Om de som styrer systemet,

Som vil kvele og mørklegge lyset

Som stråler frem

Fra de som har ordet

I gulllskrift.

Når de kristen har festivaler

Med flere tusen, er mediene fraværende,

Mens hele verden

Omtaler og omfavner de miserable

I terrororganisasjoner og plakater.

Systemet verner om det som er korrekt,

Og nedlater sannheten

Og visdommen

I en sekk for avfall og gift.

Slik er det i land etter land

Uten at avisene våkner.

UNEVNELIG

Mange ord kan ikke nevnes.

Politikkens tydelige språk

Har mange torturmetoder.

Det engasjerer ikke hele kroppen

Å se alt i avisene.

Sannheten kan tale for seg.

Om politiet har blod på hendene

Fra år tilbake, er de

Unevnelige uten skyld.

Jorden er en perrong vi samles

Før toget tar oss med

Til siste stopp bak alle fjell.

PLUTSELIG

Plutselig er det regn

I dypet av meg selv,

Og alle drømmene glir ut.

Mine sanser får skipbrudd

I Skagerrak,

Og jeg er alene om bord.

Jeg tumler omkring i verden,

Før vinden snur,

Og jeg er hjemme igjen.

Plutselig kommer det vår,

Og mine venner har fest

På en solfylt stand.

Jeg føler lyset, og stemmer

Fra busker og trær,

I dypet av meg selv.

ÅNDELIG

Åndelig talt er jeg et frø,

Et korn i vinden,

En kuppel, et spir.

Jeg stiger opp til svimlende høyder,

Og baker på himmelens port

Med kalde hender.

Avgrunnen inni meg

Får meg til å glemme ankeret

Jeg fikk som barn.

Åndelig er jeg et lys i verden

Langs fortauskanten,

Og har et mål i vente.

Langsomt forvandles vi til jord,

Og trær med lauv, som fuglene bygger i.

Vårt hjerte søker det fjerne

Som har livets rett.

Våren vekker oss til liv i det indre.

Mine blogger

Blogger jeg følger

EN ØY STIKKER OPP AV HAVET av Sigve Lauvaas * Side 22-32 (Bok 7-2012)

Hertervig-Ill

Side 22

ALDER

Alderdommen kommer som en skygge

Og legger seg over oss som et teppe.

Gradvis, umerkelig, favnes vi mer og mer

Inn i en langsom søvn.

Føttene blir tregere, hendene visner bort.

Etter feber og vinternetter

Er vi som visne strå.

Stille blir vi avmagret, og kjenner oss søvnige.

Det er ikke lett å gå stødig lenger.

Vi treneger en arm å holde i.

Alderdommen kommer som en midnattssol

Og feier over land og sjø.

Og vi blir tatt med til et gamlehjem,

Så vi kan leve i fred.

Det er ikke lett å bli gammel i dag.

Hvem kommer til oss når sykdommen rammer

Og trekker oss ned, som Niagara,

Eller røyken fra Tsjernobyl.

TANKER

Jeg klipper plenen, og tenker:

Et silkelaken er mer verdt,

En gullring gjør større lykke,

Et skipsvrak gir mer rikdom

Enn hele verden,

For den som arver alt.

Lysten til å eie hus og hage

Kan føre til fall.

Men den som segner om i grøfta

Har alt med seg.

Ånden gjør den fattige rik,

Mens den rike får ikke sove

For alt den har samlet.

Når tiden klipper snoren av,

Er det fåfengt å snu.

HAVET

Havet er ikke ensomt.

Havet har mange venner.

Fiskerne dypper sine anker i havet,

Og setter garn.

Havet er nytt hver dag,

Som en gammel dame i blomsting

Over barn og barnebarn

Som kommer hjem til jul.

Havet mumler og hvisker i natten,

Og beveger seg som en gammel mann

Med lutet rygg,

Og har mange fortellinger til deg og meg.

Havet er et stort beger

Som byr av seg selv og sin skjerm.

Havet ler og gråter, som alle oss andre,

Og bygger seg opp til fest,

Før dagene drar lasset inn i havn.

LYS

Jeg blir kjærtegnet av lys hver dag.

Solen kysser mine føtter,

Og min munn får aldri nok.

Jeg tar imot som et spedbarn

Og vokser inn i din himmel.

Lyset skaper atmosfæren og gir håp.

Jeg er en partikkel i en strålebunt,

Et fnugg i vinden

Som stormer mot de blå fjell.

Lyset kaster meg hit og dit som en månefugl

Og gir meg kalde føtter før landing.

Jeg er et korn som smelter, og honning

Som fyller ditt beger.

Jeg er en del av alt som gir livet mening.

Jeg er blomst på gravhaugen

Og lyset i dine armer.

Jeg bøyes i vinden, og stråler i ditt lys

Mot et nytt fedreland.

ARV

Ord som er rykket opp med roten

Vokser opp på en ny klode,

Eller et annet land,

Med fortiden klippet av.

Jeg er en som streifer i fjellet etter spor,

Og fortviler over grensemurene

Som er høyere enn hus.

Jeg klarer meg selv, og krydrer rommet

Med timian og timotei.

Selv går jeg i bunad, og synger

Om Jerusalem, og Israel.

LIV

Gi meg tiden tilbake.

Gi meg lys til å se, og visdom

Til å kjenne landskapet

Blant menneskene.

Jeg er opptatt av mirakler,

Og ser etter tegn i sol og måne.

For snart skal det skje,

At engelen skal komme tilbake

Med nøklene til det hellige rommet.

Jeg kler livet med pledd

Av sollys og stjerner, og vasker meg ren

I Jordanelven, og Genesaretsjøen.

Så vil jeg vende tilbake med strengemusikk

Og møte gamle og nye venner.

Gi meg den tiden jeg trenger

Å dikte din høysang på jord.

La meg kjenne din kjærlighet og varme,

Så isbreene kan smelte, og livet kan gro.

Så vi kan gå i fred over alle grenser,

I lys av ditt levende ord.

KLOKKENE TIKKER

Epler og pærer faller til jorden,

Blomstene gjemmer seg under lauv og strå.

Bekymringene blir borte i vinden

Når klokkene ringer, og lysene blir sett på.

Klokkene tikker på avstand,

Og dagene blir kortere,

Og livet blåser bort med vinden.

Sorgen og plagen er ikke mer.

En dag står alle ved grinden,

Og venter på bærerne.

Månestrålene lyser i kirkegården

Og forteller om sprukne og tette kar.

Den siste dagen er høytid,

Med gullring over hus og heim.

Bekymringenes tid er til ende.

Og alle skriver sitt navn, og nummer

Til avskjed den siste kveld.

VI LEVER

Ennå vil jeg smile og leve

Og holde et nyfødt barn.

Kom inn til min barm, du lille,

Og kjenn at jeg og er varm.

Vi lever og ånder sammen

Og strever med alt vi har,

Mens stemmen får englevinger

Og flyr i det himmelblå.

Jeg smiler, og gripes av stunden

Så tårene renner ned.

Jeg føler, og formes i livet

Som barn med en vilje av stål.

Frem vil vi, frem til landet, velsignet av Gud og far.

Vi sanser et lys i det fjerne, og lever i et hellig håp:

At vi en dag skal få kjenne fred i De levendes land,

Og kunne vandre fra fjell til fjell, med kjærtegn fra Guds lam.

TILBAKE

En gang skal jeg vende tilbake

Til gamle og nye venner.

Jeg vil se etter hus og hage,

Og kjenne duften av epletrær.

En dag i sommerens glade sol,

Mens fuglene synger og ler,

Hopper en lite marihøne,

Og gir meg et vennlig brev.

Hver stund som kommer tilbake

I minner, tanker og rim,

Hvert bilde vil gi meg en nøkkel

Til barndommens paradis.

KART

Gi meg en vei,

Et kart jeg kan følge,

En lykt for min fot.

Gi meg nye krefter

Når brødet brytes,

Og jeg kan dele ditt ord.

Gi meg en morgen med salme

Åtte, seksten, åttifire,

Og lær meg en ny sang.

Gi meg et kart for livet,

Så jeg kan vente i glede,

Og se etter himmellyset.

RUNER I FJELL

Bak huset står mitt ynglingsfjell

Og strekker sin hals mot solen, med dype røtter,

Og gir oss håp for fremtiden.

Her finnes varder, syn og segn. Og fargerike bilder

Om bonden Trond, som bygde her.

En runeskrift forteller alt:

Mitt fjell er du, og jeg er Trond fra Toten.

BREV

Jeg har ingen å skrive til.

Jeg skriver et brev til lyset.

Hver dag er en gåte, et hellig smil.

Jeg våkner og ser.

Det er lyset jeg ser. Det er morgen

I Ukraina.

Jeg kommer nok tilbake

Med ryggsekk, og en hjelpsom hånd.

Men vent ikke på meg.

Skap fred i ditt hus.

Del brødet til fattige og rike,

Så alle får nok.

Tidshjulet brummer, og toget går.

Jeg sitter på et hotell i Vilnius.

Forlat dem alle.

De pløyer og sår, men glemmer

Sin fortid som lyser

I vanmakt og jødehat.

KANSKJE

Treet drikker,

Mennesker og dyr drikker,

Og havet drikker.

Vinden tar regnet med

Og vasker fjellet.

Tausheten drikker.

Selv ørkenen har sine kilder.

Og dikteren drikker.

Hvert ord er et beger.

Kanskje bør vi drikke mer,

Så ikke ånden i oss dør,

Så vi kan vokse

Og bli en myndig stemme.

Kanskje vi skulle synge med hjertet,

Og med åpne vinduer, så alle fikk høre

Lyden av surklende bekker.

ET ORD

Et ord er nok.

Så kan jeg fyllbyrde brevet.

Et ord er mer en hundre fioliner.

Jeg skriver for stjerner.

Klotene tørner sammen,

Krigen raser,

Verden går i oppløsning,

Men ordet består

Og har kraft til å bryte muren

Som skiller oss.

Ordene er som skip med vinger.

Stormen tar ordene med

Til fjerne kyster.

Et ord kan forvandle livet.

Et ord er nok.

Navnet over alle navn

Skyller bølgene sammen til et tårn

Som lyser på havet.

Det er en øy for tusen år.

I lengsel roper vi etter en havn,

Og finner en klippe

Som aldri rokkes.

FATTIG

Hvem metter de fattige

Og lindrer nøden?

Hvem har en bror på andre siden av havet,

Der ulven og lammet beiter?

Alle jordens søsken må danne en ring

Rundt Jerikos murer.

La leppene tale ordet,

Og rør de blinde med varme hender.

Hvem ser hungersnøden

Og tier?

Hvem reiser, uten å se menneskene?

De fattige trenger et hjem.

LYTT

Lytt til jorden

Som dreier oss rundt,

Og svinger oss med kraft.

Se, havet er i bevegelse.

Stormen driver bølgene mot land.

Jorden griper oss.

Lytt til vinden på viddene.

Fjellet synger. Skogen uler.

Orkanen hvisker om løgn på jorden,

Og raser mot ondskapen.

Lytt til gravene.

Se, månen går i bane,

Og vi er med i sirkuset.

Vi lever med masker og speil.

ROM

Vi har et rom på jorden,

Og vi gjemmer oss i tiden.

Vårt navn er skrevet med våre liv,

Og grensene holder oss våkne.

Vi sitter i vinduet og speider.

Kommer ikke våren snart?

Fuglene synger alt på verandaen.

De er drevet av lengsel

Til vårt hus.

Et rom kan være en ørken.

Men mitt rom er et hjerte som brenner

For Israel, og det jødiske folk.

Jeg vet at de lever ved avgrunnen,

Der veien stiger,

Og himmelen er en åpen bok.

DRØM

Jeg fikk en dyp søvn,

Og var i himmelen

Sammen med noen som ennå lever

Og andre som var stått opp.

I en hage var et stort bord,

Og det var folk rundt det bordet,

Og jeg kjente flere.

Alle smilte, og hadde en rolig samtale,

Men jeg hørte ikke ordene de sa.

Ovenfor bordet var et stort tre,

Og til høyre en rekke med ripsbusker.

Jeg hadde same drømmen to netter,

Men jeg har aldri sagt det til noen.

Å ha syner, eller drømme

Om himmelen er overnaturlig.

Og jeg har vært der,

Men ikke alene.

TESTAMENTE

Jeg skal testamentere fremtiden

Til mine barn, og barnebarn.

Jeg ønsker dem alt godt,

Og en vandringsstav,

Og brød for reisen.

Barn som ikke får mat,

Blir avmagret og dør.

Mennesker som ikke får livets brød,

Faller fra, som nedfallsfrukt,

Og mister kraft.

Jeg testamenterer alle mine eiendommer,

Og lar etterkommere sortere,

Og bygge videre.
jeg reiser snart til Jerusalem

For å vente på Herrens time.

Jeg vil finne fremtiden

Som en Pilegrim i Det hellige landet,

Og møte Abraham, Isak og Jakobs Gud.

TOME HENDER

Med tome hender

Ser jeg at livet vender tilbake.

Den ene har sett meg,

Og satt meg fri.

I mørket levde jeg på kirkegården,

Uten fred, uten kjærlighet.

Men da lyset kom inn i mitt hus,

Ble jeg forvandlet.

Mine hender var tomme,

Mitt legeme nedslått av jammer.

Jeg var et sammenkrøllet lauv,

Et vissent strå.

Men en dag møtte du meg,

Og jeg fikk se et nytt landskap.

Lysets krefter fylte meg med ånd,

Og englene gav meg levende mat.

REISE

Vår reise gjennom stormen,

Er som en togreise fra A til Å.

Vi reiser med tidens hjul,

Og blir merket av tidens tann.

Lyd av vandringsfolk fyller vårt sinn

Med lengsel om å komme frem.

Vi reiser natt og dag,

Gjennom storm og stille vær,

Til verdens høyborg.

Og når det endelige målet er nådd,

Kan vi lene oss tilbake

Som krystallbeger,

Og fylle våre hjerter med utsikt.

Hver tar til seg det en tåler,

Og sporene er igjen som et minne.
Reisen slutter ved foten av fjellet,

Der englene er samlet

Som skinnende lyssøyler.

GRENSER

De sanne grenser har sin pris.

Livet er et mysterium.

Han ble trettitre år, så ble han tatt bort.

Grenser for hav og land møter oss.

Og trærne har sine grenser.

Vi lever i grenselandet fra fødselen.

Påpasselig ser vi etter lyset,

Og hører stykker av Bach og Chopin.

Forelskelsen går over alle grenser.

FARGER

Vi kan bli gal over farger,

Betatt av farger.

Fargene former oss, og skaper en ny glød.

Vi er en del av bildeveven, tonekusten

Mysteriet som taler i farger.

Vi er forelsket i moll og dur.

Vi hører til i det pulserende livet,

Og er snart klar for månelanding

Med regnbuen på slep.

Vi skrider frem på veien med fakler

Og leter etter gode motiver,

Så hukommelsen kan gjenskapes.

Farger gir oss et nytt liv, et nytt ansikt.

Våre øyner danser, musikken

Løfter oss opp til en ny dimensjon.

TRO

Troen treffer oss i smerte og tvil.

Troen skriver vårt navn i hans finger.

Vi er barn som stryker over natthimmelen

Og leter etter lys på veien,

En evig stjerne som bærer oss

Og fyller våre liv.