 |
| Øy i Stillehavet-Ill |
Side 33
MØTE
Du møter
en
Som rører
ved din side,
Og som
leter etter en dør
Så han
kan komme inn.
Med
sterke vegger,
Og et
skall av millioner celler
Holder vi
stand,
Og
slipper ingen inn.
Men en
dag
Rører du
ved min side,
Og alle
mine tusen dager
Kommer
frem i lyset.
Vi møter
en annen
Gjennom
åpninger i våre liv,
Og
knytter vennskap
Over alle
grenser.
I DAG
I dag
fikk jeg et syn.
Det var
som det var hol i taket,
Og jeg
kunne løftes ut
Til en
Jakobs stige.
Og opp og
ned gikk engler,
Og øverst
var Gud.
I denne
timen kunne jeg se
En flik
av Paradis,
Der hagen
var i full blomst
Og alle
var glade.
I dag
hadde jeg et bein i himmelen,
Og kom
tilbake til mine
Ved
middagstid,
Og holet
i taket var tettet til.
Så regnet
kinne ikke komme inn,
Og jeg
kunne legge meg på en pute,
Og sove
hele natten
Med en
engel ved min side.
34
STÅ OPP
Stå opp.
Ta på deg,
Og spring
ned til havet.
Bølgene
venter på deg.
Hver
bølge som klapper mot kaien,
Kommer
fra andre siden,
Og ber
deg å komme hjem.
Stå opp.
Ta på deg tørre klær
Etter
svømmeturen,
Og øs
kjærlighet over landet.
Israel
venter på ditt svar.
AVSKJED
Hele
dagen er en avskjedsfest,
Før
mørket begraver oss.
Jeg
legger armene omkring deg,
Og
hvisker navnet i øret ditt.
Båten
tuter, og reiser til en ny havn
Med salig
musikk og sang.
Lenge så
jeg frem til denne dagen,
Som
hyller oss med kyss.
På andre
siden står Velkommen
På en
plakat for innvandrer.
Jeg øver
meg på det nye språket,
Og
snakker i tunger med Gud.
ALENE
Jeg er
naken, og aleine. Jeg er trett av alt
Og kvir
meg for vinteren.
Jeg var
bortsett, og er kommet tilbake.
Men
benken i parken er ikke varm,
Og jeg
fryser.
Jeg
prøver å gråte, men har ikke tårer.
Alt er
forbi. Jeg er en teltduk i vinden.
35
MOT SØR
Den som
reiser
Har det
lengste stykke igjen,
Og går
foroverbøyd
På jakt
etter lyset.
En
kveldssol legger seg i granbaret,
Og blir
borte bak fjell.
Så lenge
skyggen er bak,
Er vi
alle underveis.
Mot sør
går reisen.
Og dagen
slutter over de syv hav,
Mens
stjernene blinker
Og danser
i en karusell.
HJEMME
Den som
er hjemme en sommerdag,
Får
kanskje tid til å se
De
vennlige blomstene i hagen.
Og lyset
i tårnet forteller
Om
julebakst.
Bredde og
høyde teller ikke
I
regnestykket om gode dager.
Å være
sammen er mer verdt
Enn
poteter og kjøttkaker..
Den som
kan passe sitte eget hus,
Har et
fortrinn med livet,
Og
forstår bedre hva det vil si
Å være
sin egen herre.
Men Gud
gir alle sin styrke
Fra dag
en.
ØY
Tenk en
øde øy, alene,
Med en
bok til å skrive brev.
Jeg vet
hva jeg vil skrive om,
Når tiden
er inne, og øyhavet roper.
Jeg
kjenner veien til fred.
36
JUL IGJEN
Kom nå
med julen, kom til oss i Norge,
Kom til
hele jorden.
Og gi oss
fred.
Kom med
Jesusbarnet,
Kongen
vår, Messias.
Kom, og
hils med jubel
Du Davids
ætt.
Himmelen
er åpen. Lyset fra det høye
Lyser
for vår fot.
Det
er julefred.
Kom
du engleskare. Syng for Herren Jesus.
Født
er verdens frelser
I
Betlehem.
Kom
med Jesusbarnet,
Evig
Gud og Herre,
Underfull,
vår Skaper.
Hellig
er hans navn.
JUL
Hør
nå musikken,
Hør
trompeter i det fjerne.
Se
marsjen av mennesker
Mot
Betlehem.
I
kveld skal vi feire.
All
verden, kom til festen.
Se
treet er pyntet.
Frelse
er hans navn.
Musikken
skal spille,
Og
sangen høyt skal lyde.
Jesus,
Messias, vår bror er født.
Kom,
vi går til stallen
Med
lys og rike gaver.
Gull,
røkelse og myrra skal barnet få.
37
ETTERPÅ
Når
arbeidsdagen er ferdig
Og du
lukker døra hjemme,
Da må
du ikke glemme
At en
ny dør er åpen.
Under
himmelen er alltid en ny dør
Som
venter på deg.
Der
skal solen fylle rommet
Med
kjærlighet og fred.
Alltid
er der noen som vil nå deg
Med
en hånd og et hjerte.
Og
ordene skal lyse
Hele
veien hjem.
På
veggen henger bilder
Av
gamle portretter:
Far
og mor og søsken,
Og
enda noen til.
Når
arbeidsdagen er ferdig
Er
tiden moden til å tenke.
La
minnene få lyse
Og
hjelpe deg i havn.
ROM
Rundt og rundt i det veldige rommet
Rundt og rundt i det veldige rommet
Springer
alle barna
Og
leker.
De
uroer, kan hende, men lyser i rommet,
Og
løper rundt som engler.
Det
er en tidlig vår.
Og
lærer du å kjenne
Varmen
fra barnet, vet du det er ekte.
Et
liv som aldri dør.
Så
lytt og lær av frøet. Det flyr på lette vinger.
Over
hele verden, er fremtid og håp.
Barnet
skal vinne, frodig skal det blomstre.
Jeg
løfter mine barn.
De er
engler i mitt hår.
38
KREFTER
Tung
som en planet
Dreies
jeg rundt
Av
krefter jeg ikke kjenner.
Hvor
har kraften sitt utspring,
Hvor
er kilden?
Hva
er det som beveger meg i bane
Fra
år til år.
Slik
er det vel med alle,
De
stiger eller synker. De svever
Rundt
sin akse,
Til
kreftene sier fra.
Vi
øver oss i lykke, og setter spor i verden.
Vi
styrer unna stormen,
Og
dreies rundt og rundt
Til
vi mister styringen helt.
LYTT
Lytt
til kløverengen,
Til
sommeren med latter.
Lytt
til lengselen i verden,
Og
hjelp de svake der.
Gå
varlig over jorden
Og
lytt til ørkenstormen.
Hør
når bølger bryter,
Og be
om fred.
Lytt
til sol og måne.
Se fjellet
strekker anker.
La
sjelens hånd få gripe
Den
hellige Gud.
Lytt
til tidens ekko
Som
måler dine tanker.
Du er
født som barnet,
Med
evig kjærlighet.
39
ORD
Uten
ord
Måtte
jeg lete etter veien,
Der
menn og kvinner hadde lagt greiner ned.
Uten
ord gikk jeg til Tempelplassen,
Og
møtte pengevekslerne,
Og
fariseerne med strenge kapper.
Jeg
gikk uten ord til det gjestmilde landet
Og
fikk et syn.
Hele
verden er en smeltedigel.
Uten
ord jobbet jeg med å bygge hus,
Og
fikk spise meg mett.
Og
Herren er vingårdsmannen.
DIN
DAG
På
denne spesielle dagen
Vil
jeg huske henne som min egen,
Og
sørge for at hun har alt.
I dag
er det din dag, står skrevet.
Og
plutselig står vi der begge,
Uten
at vi kan flykte.
Denne
dagen ligger alltid fremfor oss
Og
roper på skuldre og knær.
Begge
trenger kjærlighet
Og en
ny dag.
Dagen
er din, sier vi gjerne,
Og
baker hjemmebakst til frokost,
Så
den utvalgte skal ha nok av alt.
På
denne spesielle dagen
Kjenner
jeg på hjertene hun strikket,
Og
vet at hun ennå lever.
Det
er høytid alltid en gang i året,
Og
vennene feirer med glede,
For
hun er en ekte israelitt,
Et lys uten svik.
40
Et
GLIMT AV TUR
Noen
ganger
Går
jeg gjennom skogen
Til
en gammel enke,
Springer
opp trappen
Og
banker på.
Med
levende lys
Og
varme i ovnen
Rekker
hun sine hender
Til
velkommen inn.
Noen
ganger får jeg litt brød
Mens
hun forteller.
Det
springende punkt er
Hva
som snart skal skje.
Jeg
går en fredfull tur
Og
blir oppløftet og glad
Når
jeg treffer denne damen
Med
varme hender.
Noen
ganger sier hun
Hundre
år, det er veien
Mellom
meg og deg,
Mellom
før og nå.
Hun
kunne fortalt mye,
Men
vil heller ha fred,
Og
lukker døren,
For
vinteren kommer.
JUL
Fest
med de nære, fest på jord
Med
gaver og pynt.
Vi
venter, og håper på snø,
At
freden skal komme
Til liten
og stor.
Fest med
et minne om far og mor,
Og
Jesusbarnet som kom til jord.
Fest over
alle grenser.
Det er
julekveld i Grimstad.
41
FADER VÅR
Fader
vår,
Ditt navn
er hellig.
Likevel
kom du til oss
For å gi
oss din stemme.
Ditt lys
skulle lyse,
Din ånd
skulle brenne
Hos dine
barn.
Du gav
oss nye lepper,
Så vi
kunne prise ditt navn.
Fader
vår,
Ta ikke
navnet ditt tilbake.
Gi oss
din fred.
INGEN ER
SOM DU
Blinde
fikk synet,
Stumme
fikk tale
Og lamme
kunne gå.
Du sa, og
det ble slik.
Din kraft
lyser.
Og ditt
navn gav du til oss,
Så vi
kunne ha fred.
Under og
mirakler skulle skje
På ditt
ord.
Våre
bønner stiger opp til deg,
Og du
velsigner ditt folk.
Hellig er
ditt navn over hele jorden.
Ingen er
som du.
Med din
hånd gir du trøst,
Og med
din stemme
Får du
murene til å falle.
Din
kjærlighet forvandler
Og skaper
nye mennesker.
Dine
lepper lyser i mørket
Og gir
håp og trygghet.
Du er
Messias, den levende Gud.
42
ORD
Ordene
gjør oss mer åpne
For
hverandre.
Ordene
løser opp problemer
Og
svinger hammeren.
Ikke
fortvil.
Til
handling, sier ordene,
Og
hjelper oss i vei.
Ordene
vender den gode siden til,
Så
ansiktet skaper gjenskinn,
Og vi kan
være lykkelige.
Med
ordene har vi vinger,
Og hviler
i luften som en albatross,
Og svever
som en mektig ånd.
STJERNER
Fra en øy
i havet
Ser jeg
stjerner, og en måne
Som ned
på oss
Med et
kjærlig blikk.
Munnen
kysser det høye,
Og får
gjensvar.
Uten
stjerner, var vi små troll,
Uverdige
for jorden.
Jeg
tråkker min sti,
Og har
kofferten med.
Jeg er
bevoktet av engler,
Og
drikker vann til frokost.
Jeg er en
fugl som bygger reir
I
stjernene, og taler med landskapet
Om de
siste ting.
Jeg vil
ikke tråkke noe under stolen.
Åpent
skal lyset skinne for alle
Som tar
imot.
43
LENKER
Hjertet
er lagt i lenker,
Og jeg
finner ingen vei til rommet.
Alt jeg
vil, er å se solen,
Men
veggene stenger.
Jeg
kjenner at vinduene står åpne,
Og luften
roper.
Jeg har glemt svette og tårer.
Jeg har glemt svette og tårer.
Nå vil
jeg se dagen.
Huset
står frossen i bakken,
Og snøen
skjuler taket.
Hjertet
banker mot sjøen
Som tok
min elskede hjem.
SOLNEDGANG
Himmelen
er en vev
Med mange
farger.
Som
felestrenger åpner de vårt hjerte,
Og vi ser
lenger enn horisonten.
Tiden
bygger sin bolig i veven
Og
forteller hver dag fra sitt ståsted.
Kloder
farer forbi,
Og
stanger mot veggen.
Solen er
en vevstol som bygger tiden
Til et
kar med lys.
Og vi får
hver sin del, som et mykt teppe,
Der vi
kan hvile til siste slutt.
Med rosa
tulipaner,
Kan vi
låne en ring til roseveven,
Og
strekke våre hender
Mot en ny
dag.
Når
bildet er ferdig,
Er vi en
syngende Beethoven
Som leter
etter et orakel i speilet
Som kan
fortelle veien videre.
ØY
En øy er
en redning.
Mennesker
med bare hav omkring seg,
Kan
overleve.
Det
svømmer fisk i havet
Til
menneskene.
Det er
vårt daglige brød.
Om
bølgene pisker mot land,
Er vi
ikke alene,
Og døden
har ingen makt over oss.
Vi er
levende steiner,
I kongens
byggverk på jord.
44
JORDEN
Jorden
har mange hjem,
Men jeg
er hjemløs
Og
trenger et sted å hvile.
Når vi
skal forlate alt,
Så er
teppe og laken tilbake.
Noen kan
ha bruk for det.
Jorden
har mange gravsteiner
Forseglet
med navn.
Alle er i
Guds plan,
Men ikke
alle får se lyset.
Hver har
sin plass på jorden,
Som
svøper oss med solvarme
Fra det
høye.
SÅR
Skyttergraver
er sår som ikke gror igjen.
Men når
ofrene vender tilbake,
Vil Gud
lege alle sår.
Ingen vil
bli glemt på hele jorden,
For alle
har et navn,
Og vil
oppstå den siste dag.
Noen til
dom, andre til frelse.
45
TAUSHET
Når
avisene er tause om
De som
ikke stikker seg frem,
Som
snakker lavmælt
Og har
Gud med på lasset,
Da tenker
jeg raring
Om de som
styrer systemet,
Som vil
kvele og mørklegge lyset
Som
stråler frem
Fra de
som har ordet
I
gulllskrift.
Når de
kristen har festivaler
Med flere
tusen, er mediene fraværende,
Mens hele
verden
Omtaler
og omfavner de miserable
I
terrororganisasjoner og plakater.
Systemet
verner om det som er korrekt,
Og
nedlater sannheten
Og
visdommen
I en sekk
for avfall og gift.
Slik er
det i land etter land
Uten at avisene
våkner.
UNEVNELIG
Mange ord
kan ikke nevnes.
Politikkens
tydelige språk
Har mange
torturmetoder.
Det
engasjerer ikke hele kroppen
Å se alt
i avisene.
Sannheten
kan tale for seg.
Om
politiet har blod på hendene
Fra år
tilbake, er de
Unevnelige
uten skyld.
Jorden er
en perrong vi samles
Før toget
tar oss med
Til siste
stopp bak alle fjell.
46
PLUTSELIG
Plutselig
er det regn
I dypet
av meg selv,
Og alle
drømmene glir ut.
Mine
sanser får skipbrudd
I
Skagerrak,
Og jeg er
alene om bord.
Jeg
tumler omkring i verden,
Før
vinden snur,
Og jeg er
hjemme igjen.
Plutselig
kommer det vår,
Og mine
venner har fest
På en
solfylt stand.
Jeg føler
lyset, og stemmer
Fra
busker og trær,
I dypet
av meg selv.
ÅNDELIG
Åndelig
talt er jeg et frø,
Et korn i
vinden,
En
kuppel, et spir.
Jeg
stiger opp til svimlende høyder,
Og baker
på himmelens port
Med kalde
hender.
Avgrunnen
inni meg
Får meg
til å glemme ankeret
Jeg fikk
som barn.
Åndelig
er jeg et lys i verden
Langs
fortauskanten,
Og har et
mål i vente.
Langsomt
forvandles vi til jord,
Og trær
med lauv, som fuglene bygger i.
Vårt
hjerte søker det fjerne
Som har
livets rett.
Våren
vekker oss til liv i det indre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar