EN ØY STIKKER OPP AV HAVET av Sigve Lauvaas * Side 22-32 (Bok 7-2012)

Hertervig-Ill

Side 22

ALDER

Alderdommen kommer som en skygge

Og legger seg over oss som et teppe.

Gradvis, umerkelig, favnes vi mer og mer

Inn i en langsom søvn.

Føttene blir tregere, hendene visner bort.

Etter feber og vinternetter

Er vi som visne strå.

Stille blir vi avmagret, og kjenner oss søvnige.

Det er ikke lett å gå stødig lenger.

Vi treneger en arm å holde i.

Alderdommen kommer som en midnattssol

Og feier over land og sjø.

Og vi blir tatt med til et gamlehjem,

Så vi kan leve i fred.

Det er ikke lett å bli gammel i dag.

Hvem kommer til oss når sykdommen rammer

Og trekker oss ned, som Niagara,

Eller røyken fra Tsjernobyl.

TANKER

Jeg klipper plenen, og tenker:

Et silkelaken er mer verdt,

En gullring gjør større lykke,

Et skipsvrak gir mer rikdom

Enn hele verden,

For den som arver alt.

Lysten til å eie hus og hage

Kan føre til fall.

Men den som segner om i grøfta

Har alt med seg.

Ånden gjør den fattige rik,

Mens den rike får ikke sove

For alt den har samlet.

Når tiden klipper snoren av,

Er det fåfengt å snu.

23

HAVET

Havet er ikke ensomt.

Havet har mange venner.

Fiskerne dypper sine anker i havet,

Og setter garn.

Havet er nytt hver dag,

Som en gammel dame i blomsting

Over barn og barnebarn

Som kommer hjem til jul.

Havet mumler og hvisker i natten,

Og beveger seg som en gammel mann

Med lutet rygg,

Og har mange fortellinger til deg og meg.

Havet er et stort beger

Som byr av seg selv og sin skjerm.

Havet ler og gråter, som alle oss andre,

Og bygger seg opp til fest,

Før dagene drar lasset inn i havn.

LYS

Jeg blir kjærtegnet av lys hver dag.

Solen kysser mine føtter,

Og min munn får aldri nok.

Jeg tar imot som et spedbarn

Og vokser inn i din himmel.

Lyset skaper atmosfæren og gir håp.

Jeg er en partikkel i en strålebunt,

Et fnugg i vinden

Som stormer mot de blå fjell.

Lyset kaster meg hit og dit som en månefugl

Og gir meg kalde føtter før landing.

Jeg er et korn som smelter, og honning

Som fyller ditt beger.

Jeg er en del av alt som gir livet mening.

Jeg er blomst på gravhaugen

Og lyset i dine armer.

Jeg bøyes i vinden, og stråler i ditt lys

Mot et nytt fedreland.

24

ARV

Ord som er rykket opp med roten

Vokser opp på en ny klode,

Eller et annet land,

Med fortiden klippet av.

Jeg er en som streifer i fjellet etter spor,

Og fortviler over grensemurene

Som er høyere enn hus.

Jeg klarer meg selv, og krydrer rommet

Med timian og timotei.

Selv går jeg i bunad, og synger

Om Jerusalem, og Israel.

LIV

Gi meg tiden tilbake.

Gi meg lys til å se, og visdom

Til å kjenne landskapet

Blant menneskene.

Jeg er opptatt av mirakler,

Og ser etter tegn i sol og måne.

For snart skal det skje,

At engelen skal komme tilbake

Med nøklene til det hellige rommet.

Jeg kler livet med pledd

Av sollys og stjerner, og vasker meg ren

I Jordanelven, og Genesaretsjøen.

Så vil jeg vende tilbake med strengemusikk

Og møte gamle og nye venner.

Gi meg den tiden jeg trenger

Å dikte din høysang på jord.

La meg kjenne din kjærlighet og varme,

Så isbreene kan smelte, og livet kan gro.

Så vi kan gå i fred over alle grenser,

I lys av ditt levende ord.

25 

KLOKKENE TIKKER

Epler og pærer faller til jorden,

Blomstene gjemmer seg under lauv og strå.

Bekymringene blir borte i vinden

Når klokkene ringer, og lysene blir sett på.

Klokkene tikker på avstand,

Og dagene blir kortere,

Og livet blåser bort med vinden.

Sorgen og plagen er ikke mer.

En dag står alle ved grinden,

Og venter på bærerne.

Månestrålene lyser i kirkegården

Og forteller om sprukne og tette kar.

Den siste dagen er høytid,

Med gullring over hus og heim.

Bekymringenes tid er til ende.

Og alle skriver sitt navn, og nummer

Til avskjed den siste kveld.

VI LEVER

Ennå vil jeg smile og leve

Og holde et nyfødt barn.

Kom inn til min barm, du lille,

Og kjenn at jeg og er varm.

Vi lever og ånder sammen

Og strever med alt vi har,

Mens stemmen får englevinger

Og flyr i det himmelblå.

Jeg smiler, og gripes av stunden

Så tårene renner ned.

Jeg føler, og formes i livet

Som barn med en vilje av stål.

Frem vil vi, frem til landet, velsignet av Gud og far.

Vi sanser et lys i det fjerne, og lever i et hellig håp:

At vi en dag skal få kjenne fred i De levendes land,

Og kunne vandre fra fjell til fjell, med kjærtegn fra Guds lam.

26 

TILBAKE

En gang skal jeg vende tilbake

Til gamle og nye venner.

Jeg vil se etter hus og hage,

Og kjenne duften av epletrær.

En dag i sommerens glade sol,

Mens fuglene synger og ler,

Hopper en lite marihøne,

Og gir meg et vennlig brev.

Hver stund som kommer tilbake

I minner, tanker og rim,

Hvert bilde vil gi meg en nøkkel

Til barndommens paradis.

KART

Gi meg en vei,

Et kart jeg kan følge,

En lykt for min fot.

Gi meg nye krefter

Når brødet brytes,

Og jeg kan dele ditt ord.

Gi meg en morgen med salme

Åtte, seksten, åttifire,

Og lær meg en ny sang.

Gi meg et kart for livet,

Så jeg kan vente i glede,

Og se etter himmellyset.

RUNER I FJELL

Bak huset står mitt ynglingsfjell

Og strekker sin hals mot solen, med dype røtter,

Og gir oss håp for fremtiden.

Her finnes varder, syn og segn. Og fargerike bilder

Om bonden Trond, som bygde her.

En runeskrift forteller alt:

Mitt fjell er du, og jeg er Trond fra Toten. 

27 

BREV

Jeg har ingen å skrive til.

Jeg skriver et brev til lyset.

Hver dag er en gåte, et hellig smil.

Jeg våkner og ser.

Det er lyset jeg ser. Det er morgen

I Ukraina.

Jeg kommer nok tilbake

Med ryggsekk, og en hjelpsom hånd.

Men vent ikke på meg.

Skap fred i ditt hus.

Del brødet til fattige og rike,

Så alle får nok.

Tidshjulet brummer, og toget går.

Jeg sitter på et hotell i Vilnius.

Forlat dem alle.

De pløyer og sår, men glemmer

Sin fortid som lyser

I vanmakt og jødehat.

KANSKJE

Treet drikker,

Mennesker og dyr drikker,

Og havet drikker.

Vinden tar regnet med

Og vasker fjellet.

Tausheten drikker.

Selv ørkenen har sine kilder.

Og dikteren drikker.

Hvert ord er et beger.

Kanskje bør vi drikke mer,

Så ikke ånden i oss dør,

Så vi kan vokse

Og bli en myndig stemme.

Kanskje vi skulle synge med hjertet,

Og med åpne vinduer, så alle fikk høre

Lyden av surklende bekker.

28

ET ORD

Et ord er nok.

Så kan jeg fyllbyrde brevet.

Et ord er mer en hundre fioliner.

Jeg skriver for stjerner.

Klotene tørner sammen,

Krigen raser,

Verden går i oppløsning,

Men ordet består

Og har kraft til å bryte muren

Som skiller oss.

Ordene er som skip med vinger.

Stormen tar ordene med

Til fjerne kyster.

Et ord kan forvandle livet.

Et ord er nok.

Navnet over alle navn

Skyller bølgene sammen til et tårn

Som lyser på havet.

Det er en øy for tusen år.

I lengsel roper vi etter en havn,

Og finner en klippe

Som aldri rokkes.

FATTIG

Hvem metter de fattige

Og lindrer nøden?

Hvem har en bror på andre siden av havet,

Der ulven og lammet beiter?

Alle jordens søsken må danne en ring

Rundt Jerikos murer.

La leppene tale ordet,

Og rør de blinde med varme hender.

Hvem ser hungersnøden

Og tier?

Hvem reiser, uten å se menneskene?

De fattige trenger et hjem.

29

LYTT

Lytt til jorden

Som dreier oss rundt,

Og svinger oss med kraft.

Se, havet er i bevegelse.

Stormen driver bølgene mot land.

Jorden griper oss.

Lytt til vinden på viddene.

Fjellet synger. Skogen uler.

Orkanen hvisker om løgn på jorden,

Og raser mot ondskapen.

Lytt til gravene.

Se, månen går i bane,

Og vi er med i sirkuset.

Vi lever med masker og speil.

ROM

Vi har et rom på jorden,

Og vi gjemmer oss i tiden.

Vårt navn er skrevet med våre liv,

Og grensene holder oss våkne.

Vi sitter i vinduet og speider.

Kommer ikke våren snart?

Fuglene synger alt på verandaen.

De er drevet av lengsel

Til vårt hus.

Et rom kan være en ørken.

Men mitt rom er et hjerte som brenner

For Israel, og det jødiske folk.

Jeg vet at de lever ved avgrunnen,

Der veien stiger,

Og himmelen er en åpen bok.

  

30 

DRØM

Jeg fikk en dyp søvn,

Og var i himmelen

Sammen med noen som ennå lever

Og andre som var stått opp.

I en hage var et stort bord,

Og det var folk rundt det bordet,

Og jeg kjente flere.

Alle smilte, og hadde en rolig samtale,

Men jeg hørte ikke ordene de sa.

Ovenfor bordet var et stort tre,

Og til høyre en rekke med ripsbusker.

Jeg hadde same drømmen to netter,

Men jeg har aldri sagt det til noen.

Å ha syner, eller drømme

Om himmelen er overnaturlig.

Og jeg har vært der,

Men ikke alene.

TESTAMENTE

Jeg skal testamentere fremtiden

Til mine barn, og barnebarn.

Jeg ønsker dem alt godt,

Og en vandringsstav,

Og brød for reisen.

Barn som ikke får mat,

Blir avmagret og dør.

Mennesker som ikke får livets brød,

Faller fra, som nedfallsfrukt,

Og mister kraft.

Jeg testamenterer alle mine eiendommer,

Og lar etterkommere sortere,

Og bygge videre.
jeg reiser snart til Jerusalem

For å vente på Herrens time.

Jeg vil finne fremtiden

Som en Pilegrim i Det hellige landet,

Og møte Abraham, Isak og Jakobs Gud.

31

TOME HENDER

Med tome hender

Ser jeg at livet vender tilbake.

Den ene har sett meg,

Og satt meg fri.

I mørket levde jeg på kirkegården,

Uten fred, uten kjærlighet.

Men da lyset kom inn i mitt hus,

Ble jeg forvandlet.

Mine hender var tomme,

Mitt legeme nedslått av jammer.

Jeg var et sammenkrøllet lauv,

Et vissent strå.

Men en dag møtte du meg,

Og jeg fikk se et nytt landskap.

Lysets krefter fylte meg med ånd,

Og englene gav meg levende mat.

REISE

Vår reise gjennom stormen,

Er som en togreise fra A til Å.

Vi reiser med tidens hjul,

Og blir merket av tidens tann.

Lyd av vandringsfolk fyller vårt sinn

Med lengsel om å komme frem.

Vi reiser natt og dag,

Gjennom storm og stille vær,

Til verdens høyborg.

Og når det endelige målet er nådd,

Kan vi lene oss tilbake

Som krystallbeger,

Og fylle våre hjerter med utsikt.

Hver tar til seg det en tåler,

Og sporene er igjen som et minne.
Reisen slutter ved foten av fjellet,

Der englene er samlet

Som skinnende lyssøyler.

32

GRENSER

De sanne grenser har sin pris.

Livet er et mysterium.

Han ble trettitre år, så ble han tatt bort.

Grenser for hav og land møter oss.

Og trærne har sine grenser.

Vi lever i grenselandet fra fødselen.

Påpasselig ser vi etter lyset,

Og hører stykker av Bach og Chopin.

Forelskelsen går over alle grenser.

FARGER

Vi kan bli gal over farger,

Betatt av farger.

Fargene former oss, og skaper en ny glød.

Vi er en del av bildeveven, tonekusten

Mysteriet som taler i farger.

Vi er forelsket i moll og dur.

Vi hører til i det pulserende livet,

Og er snart klar for månelanding

Med regnbuen på slep.

Vi skrider frem på veien med fakler

Og leter etter gode motiver,

Så hukommelsen kan gjenskapes.

Farger gir oss et nytt liv, et nytt ansikt.

Våre øyner danser, musikken

Løfter oss opp til en ny dimensjon.

TRO

Troen treffer oss i smerte og tvil.

Troen skriver vårt navn i hans finger.

Vi er barn som stryker over natthimmelen

Og leter etter lys på veien,

En evig stjerne som bærer oss

Og fyller våre liv.